helt

Denne ordformen har flere mulige opphav: helt og hel og helle. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av helt

substantiv
En person som er blitt berømt for stort mot eller store bedrifter. Ordet brukes også billedlig om mennesker som gjør en særlig imponerende innsats i hverdagen.
- Hun ble omtalt som en folkehelt etter den modige innsatsen.
substantiv
Den modige og selvoppofrende hovedpersonen i en film eller bok.
- I romanen risikerer helten sitt eget liv for å redde vennene sine.
substantiv
Hovedpersonen i en bestemt situasjon, eller en person som blir beundret eller tilbedt.
- Etter at hun varslet om brannen, ble hun dagens helt.

helt er en bøyningsform av hel.

adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
uskadd og ikke i stykker.
- Koppen falt i gulvet, men var fortsatt hel.
adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
laget av ett materiale, uten innblanding av andre materialer.
- Hun kjøpte en genser i hel ull.
adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
i full størrelse eller mengde, uten å være delt eller redusert; som substantiv: en udelt enhet.
- To halve utgjør en hel.
adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
svær eller stor; også brukt om noe som oppleves som svært langvarig.
- Det føltes som en hel evighet før bussen kom.
adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
brukt foran et tall for å understreke at det dreier seg om et stort eller overraskende antall.
- Det var hele førti gjester på festen.
adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
brukt som adverb for å uttrykke at noe gjelder fullt ut eller fullstendig.
- Hun var helt sikker på at hun hadde låst døra.

helt er en bøyningsform av helle.

verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Å få væske eller en masse til å renne ut eller over i noe ved å vippe eller tømme det; også å drikke raskt eller i store mengder.
- Hun helte melk i glasset før frokosten.
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Å skråne eller være bøyd til én side eller framover.
- Stien heller ned mot vannet.
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Å lene seg eller støtte seg i en bestemt retning.
- Han helte seg bakover i stolen.
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Å nærme seg slutten, særlig brukt om en tidsperiode som går mot sin avslutning.
- Dagen heller mot kveld, og familien begynner å lage middag.

verb · infinitiv: helle
verb · presens: heller
verb · infinitiv, passiv: helles
verb · presens, passiv: helles
verb · preteritum: helte / hellet
verb · perfektum partisipp: helt / hellet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: helt / hellet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: helt / hellet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: helte / hellede / hellete
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: helte / hellede / hellete
verb · adjektiv, presens partisipp: hellende
verb · imperativ: hell

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «helt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.