vektene

vektene er en bøyningsform av vekt.

Betydning og eksempler

substantiv · flertall, bestemt
Kraften et legeme virker med på et underlag, altså hvor tungt det er. For varer brukes vekten til å angi hvor mye de veier.
- Fisken ble solgt etter vekt.
substantiv · flertall, bestemt
En følelsesmessig byrde eller tyngde som noe påfører en person.
- Hun kjente vekten av ansvaret hvile på seg.
substantiv · flertall, bestemt
Et system av enheter som brukes til å uttrykke resultatet av en veiing.
- I mål og vekt brukte de titallssystemet.
substantiv · flertall, bestemt
En bestemt mengde av en vare som veies på én gang.
- Butikken tok samme pris for hver vekt med tørrfisk.
substantiv · flertall, bestemt
Et redskap eller instrument som brukes til å veie noe.
- Hun stilte seg på badevekta for å veie seg.
substantiv · flertall, bestemt
En gjenstand med en bestemt vekt som brukes til å trene kroppsstyrke med, ofte kalt manual.
- Han trente med vekter på treningssenteret.
substantiv · flertall, bestemt
I astrologi: person født i stjernetegnet Vekten, som omfatter perioden fra 24. september til 23. oktober.
- Hun er vekt og leser gjerne om stjernetegnet sitt.
substantiv · flertall, bestemt
En vektklasse i enkelte idretter, særlig kampidretter.
- Bokseren stilte i lettvekt.

Oppdatert 2026-10-14.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vektene». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.