vekter

Denne ordformen har flere mulige opphav: vekter og vekt og vekte. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av vekter

substantiv
En offentlig ansatt person som i eldre tid sørget for orden i byen om natten, varslet om brann og ropte ut klokkeslett og vindretning.
- I romanen gikk vekteren gjennom gatene om natten og ropte ut klokkeslettet.
substantiv
En person som utfører vakttjeneste for et vaktselskap.
- Hun jobber som vekter og passer på inngangen til bygningen.

vekter er en bøyningsform av vekt.

substantiv · flertall, ubestemt
Kraften et legeme virker med på et underlag, altså hvor tungt det er. For varer brukes vekten til å angi hvor mye de veier.
- Fisken ble solgt etter vekt.
substantiv · flertall, ubestemt
En følelsesmessig byrde eller tyngde som noe påfører en person.
- Hun kjente vekten av ansvaret hvile på seg.
substantiv · flertall, ubestemt
Et system av enheter som brukes til å uttrykke resultatet av en veiing.
- I mål og vekt brukte de titallssystemet.
substantiv · flertall, ubestemt
En bestemt mengde av en vare som veies på én gang.
- Butikken tok samme pris for hver vekt med tørrfisk.
substantiv · flertall, ubestemt
Et redskap eller instrument som brukes til å veie noe.
- Hun stilte seg på badevekta for å veie seg.
substantiv · flertall, ubestemt
En gjenstand med en bestemt vekt som brukes til å trene kroppsstyrke med, ofte kalt manual.
- Han trente med vekter på treningssenteret.
substantiv · flertall, ubestemt
I astrologi: person født i stjernetegnet Vekten, som omfatter perioden fra 24. september til 23. oktober.
- Hun er vekt og leser gjerne om stjernetegnet sitt.
substantiv · flertall, ubestemt
En vektklasse i enkelte idretter, særlig kampidretter.
- Bokseren stilte i lettvekt.

vekter er en bøyningsform av vekte.

verb · presens
Gi noe større eller mindre betydning enn noe annet, eller vurdere flere hensyn opp mot hverandre.
- Svarene på spørsmålene vektes ulikt når resultatet regnes ut.
verb · presens
Tildele en verdi eller faktor et fastsatt vekttall som bestemmer hvor stor relativ betydning den får i en beregning.
- I beregningen vektes svarene fra ulike deler av testen med fastsatte tall.

verb · infinitiv: vekte
verb · presens: vekter
verb · infinitiv, passiv: vektes
verb · presens, passiv: vektes
verb · preteritum: vekta / vektet
verb · perfektum partisipp: vekta / vektet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: vekta / vektet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: vekta / vektet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: vekta / vektede / vektete
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: vekta / vektede / vektete
verb · adjektiv, presens partisipp: vektende
verb · imperativ: vekt

Oppdatert 2026-10-14.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vekter». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.