velt
Denne ordformen har flere mulige opphav: velt og velle og velte. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av velt
substantiv
Det at noe velter eller blir veltet; en velting.
- Syklisten fikk en dramatisk velt i den bratte bakken.
Bøyning av velt
velt er en bøyningsform av velle.
Betydninger av velle
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Strømme eller renne fram eller ut i stor mengde.
- Vannet vellet fram gjennom åpningen i demningen.
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Om følelser eller andre indre reaksjoner: gjøre seg sterkt gjeldende eller komme til uttrykk.
- Da hun hørte nyheten, vellet sinnet opp i henne.
Bøyning av velle
- verb · infinitiv
- velle
- verb · presens
- veller
- verb · infinitiv, passiv
- velles
- verb · presens, passiv
- velles
- verb · preteritum
- vella / vellet / velte
- verb · perfektum partisipp
- vella / vellet / velt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- vella / vellet / velt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- vella / vellet / velt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- vella / vellete / velte / vellede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- vella / vellete / velte / vellede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- vellende
- verb · imperativ
- vell
velt er en bøyningsform av velte.
Betydninger av velte
verb · imperativ
Falle eller rulle over ende; kantre.
- Traktoren veltet i grøfta.
verb · imperativ
Komme fram eller bevege seg i stor mengde, som en strøm.
- Røyken veltet ut av det åpne vinduet.
verb · imperativ
Få noe til å rulle over ende ved å dytte, tippe eller vippe det.
- Hun veltet stolen da hun snudde seg for raskt.
verb · imperativ
Skyve skyld eller ansvar over på noen andre.
- Han forsøkte å velte ansvaret over på kollegaen.
verb · imperativ
Få noe til å mislykkes eller spolere det.
- Det kraftige regnet veltet planene om piknik.
Bøyning av velte
- verb · infinitiv
- velte
- verb · presens
- velter
- verb · infinitiv, passiv
- veltes
- verb · presens, passiv
- veltes
- verb · preteritum
- velta / veltet
- verb · perfektum partisipp
- velta / veltet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- velta / veltet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- velta / veltet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- velta / veltete / veltede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- velta / veltete / veltede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- veltende
- verb · imperativ
- velt
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «velt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.