velta

velta er en bøyningsform av velte.

Betydning og eksempler

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Falle eller rulle over ende; kantre.

   • Traktoren veltet i grøfta.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Komme fram eller bevege seg i stor mengde, som en strøm.

   • Røyken veltet ut av det åpne vinduet.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Få noe til å rulle over ende ved å dytte, tippe eller vippe det.

   • Hun veltet stolen da hun snudde seg for raskt.

4. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Skyve skyld eller ansvar over på noen andre.

   • Han forsøkte å velte ansvaret over på kollegaen.

5. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Få noe til å mislykkes eller spolere det.

   • Det kraftige regnet veltet planene om piknik.

6. substantiv · entall, bestemt

   Haug av noe som har veltet eller er lagt sammen; brukes særlig i sammensetninger.

   • Arbeiderne samlet kvistene i en rotvelte.

7. substantiv · entall, bestemt

   Sted der en legger tømmervelter.

   • De kjørte tømmeret til velta ved skogsbilveien.

Bøyning av velte

verb · infinitiv

velte

verb · presens

velter

verb · infinitiv, passiv

veltes

verb · presens, passiv

veltes

verb · preteritum

velta / veltet

verb · perfektum partisipp

velta / veltet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

velta / veltet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

velta / veltet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

velta / veltete / veltede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

velta / veltete / veltede

verb · adjektiv, presens partisipp

veltende

verb · imperativ

velt

entall, ubestemt

velte

entall, bestemt

velta / velten

flertall, ubestemt

velter

flertall, bestemt

veltene

Oppdatert 2026-10-14.