
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun viste velvillighet mot sine medmennesker.
Velvillighet er en fin egenskap.
Substantiv
Grunnform: velvillighet
Hun viste velvillighet mot sine medmennesker.
Velvilligheten hennes var tydelig.
Velvilligheter som disse gjør en stor forskjell.
Velvillighetene hennes var mange og store.
Hun elsker velvillighetene til menneskene rundt henne.
Velvilligheten hennes er kjent av alle.
Vi trenger flere velvilligheter i samfunnet.
Velvillighet er en fin egenskap.

















