En egenskap eller tilstand av å være behjertet, preget av mot og godhet. Det innebærer å være villig til å hjelpe og støtte andre, og å vise omsorg og kjærlighet for dem.

Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun viste stor behjertethet mot sine venner.
Hun har en naturlig behjertethet.
Substantiv
Grunnform: behjertethet
Hun viste stor behjertethet mot sine venner.
Behjertetheten hennes var kjent av alle.
De viste mange behjertetheter mot sine naboer.
Behjertethetene deres var svært påfallende.
Hun elsker menneskers behjertethetene.
Behjertetheten hennes er beundringsverdig.
Vi trenger flere mennesker med behjertetheter.
Hun har en naturlig behjertethet.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «behjertethet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















