vende
Betydning og eksempler
verb
Bevege noe rundt en tenkt akse slik at en annen side kommer fram eller vender opp; også snu eller dreie noe eller seg selv.
- Hun vendte pannekaken så den andre siden kunne steke.
verb
Skifte retning eller snu, særlig ved å endre kurs eller gå tilbake.
- Da stien tok slutt, vendte hun og gikk tilbake.
verb
Ha en bestemt retning eller rette noe mot en bestemt retning.
- Stuevinduet vender ut mot hagen.
verb
Forflytte seg fra ett sted til et annet; reise, dra eller komme.
- Etter besøket vendte de hjemover.
verb
Få en utvikling eller situasjon til å endre retning, særlig slik at den blir bedre eller ender positivt.
- Laget vendte kampen til seier i siste omgang.
verb
Rette eller konsentrere oppmerksomhet eller tanker mot noe.
- Hun vendte oppmerksomheten mot oppgaven igjen.
substantiv
En tur fram og tilbake eller en runde til et sted.
- Han tok en vende til butikken før middag.
Bøyning av vende
- verb · infinitiv
- vende
- verb · presens
- vender
- verb · infinitiv, passiv
- vendes
- verb · presens, passiv
- vendes
- verb · preteritum
- vendte
- verb · perfektum partisipp
- vendt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- vendt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- vendt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- vendte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- vendte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- vendende
- verb · imperativ
- vend
- entall, ubestemt
- vende
- entall, bestemt
- venda / venden
- flertall, ubestemt
- vender
- flertall, bestemt
- vendene
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vende». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.