vender

Denne ordformen har flere mulige opphav: vender og vende. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av vender

1. substantiv

   Et apparat eller redskap som brukes til å vende eller skifte noe, særlig som sisteledd i sammensetninger.

   • Bonden brukte en høyvender til å snu høyet på bakken.

2. substantiv

   Person som tilhørte et vestslavisk folk som i middelalderen bodde langs Tysklands østersjøkyst.

   • I romanen møtte reisefølget en vender fra et vestslavisk folk.

Bøyning av vender

entall, ubestemt

vender

entall, bestemt

venderen

flertall, ubestemt

vendere

flertall, bestemt

venderne

vender er en bøyningsform av vende.

Betydninger av vende

1. verb · presens

   Bevege noe rundt en tenkt akse slik at en annen side kommer fram eller vender opp; også snu eller dreie noe eller seg selv.

   • Hun vendte pannekaken så den andre siden kunne steke.

2. verb · presens

   Skifte retning eller snu, særlig ved å endre kurs eller gå tilbake.

   • Da stien tok slutt, vendte hun og gikk tilbake.

3. verb · presens

   Ha en bestemt retning eller rette noe mot en bestemt retning.

   • Stuevinduet vender ut mot hagen.

4. verb · presens

   Forflytte seg fra ett sted til et annet; reise, dra eller komme.

   • Etter besøket vendte de hjemover.

5. verb · presens

   Få en utvikling eller situasjon til å endre retning, særlig slik at den blir bedre eller ender positivt.

   • Laget vendte kampen til seier i siste omgang.

6. verb · presens

   Rette eller konsentrere oppmerksomhet eller tanker mot noe.

   • Hun vendte oppmerksomheten mot oppgaven igjen.

7. substantiv · flertall, ubestemt

   En tur fram og tilbake eller en runde til et sted.

   • Han tok en vende til butikken før middag.

Bøyning av vende

verb · infinitiv

vende

verb · presens

vender

verb · infinitiv, passiv

vendes

verb · presens, passiv

vendes

verb · preteritum

vendte

verb · perfektum partisipp

vendt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

vendt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

vendt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

vendte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

vendte

verb · adjektiv, presens partisipp

vendende

verb · imperativ

vend

entall, ubestemt

vende

entall, bestemt

venda / venden

flertall, ubestemt

vender

flertall, bestemt

vendene

Oppdatert 2026-10-14.