Ordliste > v > vinkle
vinkle
Verb i grunnform.
Jeg må vinkle bildet for å få det til å passe.
Jeg må vinkle denne bildet for å få det til å passe.
Verb
Grunnform: vinkle
- vinkler (presens)
- vinklet (preteritum)
- har vinklet (perfektum)
- vinkle (infinitiv)
- Å vinkle betyr å legge noe i en bestemt vinkel, ofte for å endre retningen på det. Kan også referere til å gi en spesiell vinkling eller perspektiv på en sak.
Jeg må vinkle bildet for å få det til å passe.
Hun vinkler hodet sitt når hun hører en rar lyd.
Vi vinklet bilen vår for å komme ut av parkeringsplassen.
De har vinklet huset sitt for å få mer lys inn.
Jeg må vinkle denne bildet for å få det til å passe.
Hun vinkler alltid bildene sine før hun legger dem ut på nettet.
Vi vinklet bildet vårt for å få det til å se bedre ut.
Jeg har vinklet bildene mine, nå er de klare for å bli lagt ut.
