vinkler

Denne ordformen har flere mulige opphav: vinkel og vinkle. Betydningen avhenger av sammenhengen.

vinkler er en bøyningsform av vinkel.

Betydninger av vinkel

1. substantiv · flertall, ubestemt

   Geometrisk figur som dannes av to rette linjer eller stråler med felles endepunkt, eller åpningen mellom dem.

   • Vinkelen mellom de to linjene ble større da den ene ble dreid.

2. substantiv · flertall, ubestemt

   Retning eller posisjon som noe ses eller utføres fra.

   • Fra en skrå vinkel traff spilleren ikke målet med skuddet.

3. substantiv · flertall, ubestemt

   Måten en sak eller situasjon betraktes eller forstås på.

   • Vi diskuterte saken fra flere ulike vinkler.

4. substantiv · flertall, ubestemt

   Redskap som brukes til å måle vinkler, særlig rette vinkler.

   • Hun brukte en vinkel til å kontrollere hjørnet på rammen.

5. substantiv · flertall, ubestemt

   Et av de øvre hjørnene i et fotballmål.

   • Keeperen rakk ikke ballen da den suste opp i vinkelen.

6. substantiv · flertall, ubestemt

   Militært kjennetegn formet som en omvendt V på uniformen.

   • Korporalen hadde to vinkler på jakkeermet.

Bøyning av vinkel

entall, ubestemt

vinkel

entall, bestemt

vinkelen

flertall, ubestemt

vinkler

flertall, bestemt

vinklene

vinkler er en bøyningsform av vinkle.

Betydninger av vinkle

1. verb · presens

   bruke en vinkel til å bringe noe i rett vinkel eller merke av vinkler

   • Snekkeren vinklet listene før han satte dem sammen.

2. verb · presens

   presentere eller utforme noe fra en bestemt synsvinkel, gjerne ut fra bestemte interesser, formål eller politiske standpunkter

   • Redaksjonen vinklet saken kritisk mot kommunens forslag.

Bøyning av vinkle

verb · infinitiv

vinkle

verb · presens

vinkler

verb · infinitiv, passiv

vinkles

verb · presens, passiv

vinkles

verb · preteritum

vinklet / vinkla

verb · perfektum partisipp

vinklet / vinkla

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

vinklet / vinkla

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

vinklet / vinkla

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

vinklete / vinklede / vinkla

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

vinklete / vinklede / vinkla

verb · adjektiv, presens partisipp

vinklende

verb · imperativ

vinkle / vinkl

Oppdatert 2026-10-14.