vis

Denne ordformen har flere mulige opphav: vis og vise. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av vis

substantiv
En vanlig eller karakteristisk måte å være eller handle på, eller en vane, skikk eller framgangsmåte.
- Hun brettet deigen på samme vis som bestemoren hadde lært henne.
adjektiv
Som forstår noe godt og er svært klok eller lærd; brukt som substantiv om en slik person.
- Den vise svarte rolig på spørsmålet.
adjektiv
Om en ytring eller handling: som vitner om god forstand.
- Hun ga et vist råd om å vente til alle opplysningene var kjent.

vis er en bøyningsform av vise.

verb · imperativ
La noen se noe eller gjør noe synlig for dem, for eksempel ved å peke det ut.
- Hun viste gjestene hvor de skulle sette fra seg skoene.
verb · imperativ
Markere en verdi, særlig om et måleinstrument.
- Termometeret viste at rommet var kaldt.
verb · imperativ
Sende noen eller noe videre til en person, instans eller et sted som kan behandle saken eller hjelpe.
- Sykepleieren viste pasienten videre til en lege.
verb · imperativ
Gi bevis på noe eller la en følelse, egenskap eller holdning komme til uttrykk.
- Hun viste stor tålmodighet da barnet øvde seg.
verb · imperativ
Trekke oppmerksomheten mot noe som støtte for det man sier eller hevder.
- Han viste til resultatene da han forklarte hvorfor planen fungerte.

verb · infinitiv: vise
verb · presens: viser
verb · infinitiv, passiv: vises
verb · presens, passiv: vises
verb · preteritum: viste
verb · perfektum partisipp: vist
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: vist
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: vist
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: viste
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: viste
verb · adjektiv, presens partisipp: visende
verb · imperativ: vis

Oppdatert 2026-10-14.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vis». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.