viser

Denne ordformen har flere mulige opphav: viser og vise og visere. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av viser

substantiv
En bevegelig pil, nål eller lignende på et instrument som angir for eksempel tid, vekt eller retning.
- Klokkas sekundviser beveget seg jevnt mens hun fulgte med.

viser er en bøyningsform av vise.

verb · presens
La noen se noe eller gjør noe synlig for dem, for eksempel ved å peke det ut.
- Hun viste gjestene hvor de skulle sette fra seg skoene.
verb · presens
Markere en verdi, særlig om et måleinstrument.
- Termometeret viste at rommet var kaldt.
verb · presens
Sende noen eller noe videre til en person, instans eller et sted som kan behandle saken eller hjelpe.
- Sykepleieren viste pasienten videre til en lege.
verb · presens
Gi bevis på noe eller la en følelse, egenskap eller holdning komme til uttrykk.
- Hun viste stor tålmodighet da barnet øvde seg.
verb · presens
Trekke oppmerksomheten mot noe som støtte for det man sier eller hevder.
- Han viste til resultatene da han forklarte hvorfor planen fungerte.
substantiv · flertall, ubestemt
Et lyrisk eller episk dikt med enkelt innhold og enkel melodi; i folkelig bruk også en sang.
- Hun sang en vise mens de ryddet kjøkkenet.

verb · infinitiv: vise
verb · presens: viser
verb · infinitiv, passiv: vises
verb · presens, passiv: vises
verb · preteritum: viste
verb · perfektum partisipp: vist
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: vist
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: vist
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: viste
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: viste
verb · adjektiv, presens partisipp: visende
verb · imperativ: vis
entall, ubestemt: vise
entall, bestemt: visen / visa
flertall, ubestemt: viser
flertall, bestemt: visene

viser er en bøyningsform av visere.

verb · imperativ
Granske et dokument, særlig et pass, og bekrefte kontrollen ved å skrive på det eller stemple det.
- Ved grensen viserte hun passet før hun lot reisende gå videre.

verb · infinitiv: visere
verb · presens: viserer
verb · infinitiv, passiv: viseres
verb · presens, passiv: viseres
verb · preteritum: viserte
verb · perfektum partisipp: visert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: visert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: visert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: viserte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: viserte
verb · adjektiv, presens partisipp: viserende
verb · imperativ: viser

Oppdatert 2026-10-14.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «viser». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.