vogge
Betydning og eksempler
verb
Bevege seg gyngende fram og tilbake, fra side til side eller opp og ned; også brukt om en gyngende bevegelse.
- Båten vogget rolig fra side til side i havna.
verb
Sette noe i en gyngende eller svaiende bevegelse.
- Hun vogget barnet forsiktig til det sovnet.
substantiv
Seng for spedbarn, med meier som gjør at den kan rugges.
- Babyen lå og sov i vogga ved siden av sengen.
substantiv
Sted der noe begynner eller har sitt utspring.
- Den lille bygda ble omtalt som folkemusikkens vogge.
Bøyning av vogge
- verb · infinitiv
- vogge
- verb · presens
- vogger
- verb · infinitiv, passiv
- vogges
- verb · presens, passiv
- vogges
- verb · preteritum
- vogga / vogget
- verb · perfektum partisipp
- vogga / vogget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- vogga / vogget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- vogga / vogget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- vogga / voggete / voggede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- vogga / voggete / voggede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- voggende
- verb · imperativ
- vogg
- entall, ubestemt
- vogge
- entall, bestemt
- vogga / voggen
- flertall, ubestemt
- vogger
- flertall, bestemt
- voggene
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vogge». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.