vrenge
Betydning og eksempler
verb
Snu noe slik at innsiden eller vrangsiden vender ut.
- Hun vrengte paraplyen da vinden tok tak i den.
verb
Vri eller tvinge noe ut av stilling eller retning; også å forvrenge eller endre noe.
- Gitaristen vrengte lyden til gitaren med en kraftig effekt.
verb
Avsløre skjulte sider ved følelseslivet eller privatlivet, ofte under press.
- I intervjuet følte hun at hun måtte vrenge sjelen sin for å bli trodd.
verb
Gi noe en feilaktig tolkning eller framstilling; fordreie.
- Han vrengte på ordene hennes så det hørtes ut som en innrømmelse.
Bøyning av vrenge
- verb · infinitiv
- vrenge
- verb · presens
- vrenger
- verb · infinitiv, passiv
- vrenges
- verb · presens, passiv
- vrenges
- verb · preteritum
- vrengte
- verb · perfektum partisipp
- vrengt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- vrengt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- vrengt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- vrengte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- vrengte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- vrengende
- verb · imperativ
- vreng
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vrenge». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.