vrengt

vrengt er en bøyningsform av vrenge.

Betydning og eksempler

1. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Snu noe slik at innsiden eller vrangsiden vender ut.

   • Hun vrengte paraplyen da vinden tok tak i den.

2. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Vri eller tvinge noe ut av stilling eller retning; også å forvrenge eller endre noe.

   • Gitaristen vrengte lyden til gitaren med en kraftig effekt.

3. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Avsløre skjulte sider ved følelseslivet eller privatlivet, ofte under press.

   • I intervjuet følte hun at hun måtte vrenge sjelen sin for å bli trodd.

4. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Gi noe en feilaktig tolkning eller framstilling; fordreie.

   • Han vrengte på ordene hennes så det hørtes ut som en innrømmelse.

Bøyning av vrenge

verb · infinitiv

vrenge

verb · presens

vrenger

verb · infinitiv, passiv

vrenges

verb · presens, passiv

vrenges

verb · preteritum

vrengte

verb · perfektum partisipp

vrengt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

vrengt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

vrengt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

vrengte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

vrengte

verb · adjektiv, presens partisipp

vrengende

verb · imperativ

vreng

Oppdatert 2026-10-14.