Ordliste > v > vrøvle
vrøvle
Verb i grunnform.
Å vrøvle er å snakke eller skrive på en uklar måte.
Jeg prøver å ikke vrøvle når jeg snakker.
Verb
Grunnform: vrøvle
- vrøvlena (bestemt flertall)
- vrøvler (presens)
- vrøvlet (preteritum)
- har vrøvlet (perfektum)
- vrøvle (infinitiv)
- Vrøvle er en verbform som beskriver handlingen av å snakke eller skrive på en uklar, ustrukturert eller forvirrende måte. Det brukes ofte for å omtale kommunikasjon som ikke gir mening eller er vanskelig å følge.
Å vrøvle er å snakke eller skrive på en uklar måte.
Han vrøvler når han er nervøs.
Hun vrøvlet hele tiden da hun var liten.
Jeg har vrøvlet hele dagen i dag.
Vrøvlena vokser i fuktige områder.
Vrøvlet har små, myke blader.
Vrøvler er en type plante som trives i fuktige miljøer.
Vrøvle er en plante med små, myke blader.
Jeg prøver å ikke vrøvle når jeg snakker.
Han vrøvler alltid når han er nervøs.
Jeg vrøvlet hele tiden da jeg var liten.
