vrøvle
Betydning og eksempler
verb
Snakke tull eller si ting som ikke gir mening.
- Han sto og vrøvlet om at koppen kunne synge.
Bøyning av vrøvle
- verb · infinitiv
- vrøvle
- verb · presens
- vrøvler
- verb · infinitiv, passiv
- vrøvles
- verb · presens, passiv
- vrøvles
- verb · preteritum
- vrøvla / vrøvlet
- verb · perfektum partisipp
- vrøvla / vrøvlet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- vrøvla / vrøvlet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- vrøvla / vrøvlet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- vrøvla / vrøvlete / vrøvlede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- vrøvla / vrøvlete / vrøvlede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- vrøvlende
- verb · imperativ
- vrøvl / vrøvle
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vrøvle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.