vrøvlet

Denne ordformen har flere mulige opphav: vrøvlet og vrøvl og vrøvle. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av vrøvlet

1. adjektiv

   Som er preget av tøys eller meningsløst prat.

   • Hun holdt en vrøvlete tale som ingen tok på alvor.

2. adjektiv

   Om en person som snakker tøv eller sier meningsløse ting.

   • Han ble oppfattet som vrøvlete da han stadig kom med påstander uten mening.

Bøyning av vrøvlet

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

vrøvlet

positiv, flertall

vrøvlete

positiv, bestemt, entall

vrøvlete

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

vrøvlet

vrøvlet er en bøyningsform av vrøvl.

Betydninger av vrøvl

1. substantiv · entall, bestemt

   Tåpelig eller meningsløs prat eller påstand.

   • Det er bare vrøvl at man kan lære et helt språk på én dag.

Bøyning av vrøvl

entall, ubestemt

vrøvl

entall, bestemt

vrøvlet

flertall, ubestemt

vrøvl

flertall, bestemt

vrøvla / vrøvlene

vrøvlet er en bøyningsform av vrøvle.

Betydninger av vrøvle

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Snakke tull eller si ting som ikke gir mening.

   • Han sto og vrøvlet om at koppen kunne synge.

Bøyning av vrøvle

verb · infinitiv

vrøvle

verb · presens

vrøvler

verb · infinitiv, passiv

vrøvles

verb · presens, passiv

vrøvles

verb · preteritum

vrøvla / vrøvlet

verb · perfektum partisipp

vrøvla / vrøvlet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

vrøvla / vrøvlet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

vrøvla / vrøvlet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

vrøvla / vrøvlete / vrøvlede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

vrøvla / vrøvlete / vrøvlede

verb · adjektiv, presens partisipp

vrøvlende

verb · imperativ

vrøvl / vrøvle

Oppdatert 2026-10-14.