vugge
Betydning og eksempler
verb
Bevege seg fram og tilbake, fra side til side eller opp og ned i en gyngende bevegelse.
- Båten vugget rolig på bølgene.
verb
Få noe til å bevege seg i en gyngende eller svaiende bevegelse.
- Hun vugget barnet forsiktig i armene.
substantiv
Seng for spedbarn, med meier som gjør at den kan rugges.
- Babyen lå og sov i vuggen.
substantiv
Stedet der noe oppstår eller begynner å utvikle seg.
- Den lille bygda ble omtalt som vuggen for den nye musikkstilen.
Bøyning av vugge
- verb · infinitiv
- vugge
- verb · presens
- vugger
- verb · infinitiv, passiv
- vugges
- verb · presens, passiv
- vugges
- verb · preteritum
- vugga / vugget
- verb · perfektum partisipp
- vugga / vugget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- vugga / vugget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- vugga / vugget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- vugga / vuggete / vuggede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- vugga / vuggete / vuggede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- vuggende
- verb · imperativ
- vugg
- entall, ubestemt
- vugge
- entall, bestemt
- vugga / vuggen
- flertall, ubestemt
- vugger
- flertall, bestemt
- vuggene
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vugge». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.