Ordliste > v > vugge
vuggene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Vuggene er fylt med leker.
Barnene sover i vuggene.
Vuggene var fylt med leker.
Verb
Grunnform: vugge
- vugge (ubestemt entall)
- vugga/vuggen (bestemt entall)
- vugga (bestemt entall)
- vugger (ubestemt flertall)
- vuggene (bestemt flertall)
- vogger (presens)
- vugget (preteritum)
- har vugget (perfektum)
- har vugga (perfektum)
- Vugge er et verb som betyr å bli holdt eller beveget i en vugge for å hjelpe til med å sove eller berolige. Det kan også brukes om å holde eller bevege noe annet i en vugge, som for eksempel en dukke eller en leke.
Vuggene er fylt med leker.
Vugga er fylt med leker.
Det er mange vugger i rommet.
Det er en vugge i rommet.
Barnene sover i vuggene.
Barnet sover i vugga.
Vi har flere vugger hjemme.
Vi har en vugge hjemme.
Å vugge et barn til søvn.
Jeg vugga barnet i går.
Jeg har vugga barnet flere ganger.
Jeg vogger barnet nå.
Vuggene var fylt med leker.
Vugga/vuggen sto i hjørnet av rommet.
Det var mange vugger på salg.
En vugge er en liten seng designet for spedbarn.
Jeg vugget barnet til søvn i går.
Jeg har vugget barnet til søvn mange ganger.
Jeg vugger barnet til søvn hver kveld.
å vugge en baby
jeg vugga babyen
jeg har vugga babyen
jeg vugger babyen
Å vugge barnet til søvn.
Hun vugger barnet.
Hun vugga barnet.
Hun har vugga barnet.
