Ordliste > v > vugge
vuggene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Barnene sover i vuggene.
Vuggene er fylt med leker.
Vuggene var fylt med leker.
Verb
Grunnform: vugge
- vugge (ubestemt entall)
- vugga (bestemt entall)
- vugga/vuggen (bestemt entall)
- vugger (ubestemt flertall)
- vuggene (bestemt flertall)
- vogger (presens)
- vugget (preteritum)
- har vugget (perfektum)
- har vugga (perfektum)
- Vugge er et verb som betyr å bli holdt eller beveget i en vugge for å hjelpe til med å sove eller berolige. Det kan også brukes om å holde eller bevege noe annet i en vugge, som for eksempel en dukke eller en leke.
Å vugge barnet til søvn.
å vugge en baby
Å vugge et barn til søvn.
Barnene sover i vuggene.
Barnet sover i vugga.
Det er en vugge i rommet.
Det er mange vugger i rommet.
Det var mange vugger på salg.
En vugge er en liten seng designet for spedbarn.
Hun har vugga barnet.
Hun vugga barnet.
Hun vugger barnet.
jeg har vugga babyen
Jeg har vugga barnet flere ganger.
Jeg har vugget barnet til søvn mange ganger.
Jeg vogger barnet nå.
jeg vugga babyen
Jeg vugga barnet i går.
jeg vugger babyen
Jeg vugger barnet til søvn hver kveld.
Jeg vugget barnet til søvn i går.
Vi har en vugge hjemme.
Vi har flere vugger hjemme.
Vugga er fylt med leker.
Vugga/vuggen sto i hjørnet av rommet.
Vuggene er fylt med leker.
Vuggene var fylt med leker.
