
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han ble årevenger etter uretten han hadde lidt.
Substantiv
Grunnform: årevenger
Han ble årevenger etter uretten han hadde lidt.
Årevengeren søkte rettferdighet i retten.
De ble årevengere etter å ha sett uretten som hadde skjedd.
Årevengerne kjempet for rettferdighet i samfunnet.

















