Benevner noe som ikke lenger eksisterer eller har vært til stede, ofte i en åndelig eller overnaturlig kontekst. Kan også brukes til å beskrive noe som er uvanlig eller mystisk.

Verb i grunnform.
Jeg elsker å spøke med vennene mine.
Jeg skal spøke henne i kveld.
Verb
Grunnform: spøke
Jeg elsker å spøke med vennene mine.
Hun spøker alltid med lillebroren sin.
Vi spøkte mye da vi var små.
De har spøkt hele dagen.
Jeg skal spøke henne i kveld.
Jeg spøkte henne i går.
Jeg har spøkt henne flere ganger.
Jeg spøker henne nå.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «å spøke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.




