Ordliste > a > aleneboer
aleneboerne
Substantiv i bestemt form, flertall.
Aleneboerne har vanskelig for å møte andre mennesker.
Aleneboerne hadde en egen gruppe på nettet.
Aleneboernes utgjør en stor del av befolkningen i byen.
Substantiv
Grunnform: aleneboer
- aleneboer (ubestemt entall)
- aleneboeren (bestemt entall)
- aleneboere (ubestemt flertall)
- aleneboernes (bestemt flertall)
- aleneboerne (bestemt flertall)
- Aleneboer refererer til de som bor alene, ofte brukt for å beskrive en demografisk gruppe som lever uten bofellesskap eller familie. Dette kan inkludere personer som har valgt å bo alene, eller de som har blitt alene på grunn av ulike omstendigheter.
Aleneboerne har vanskelig for å møte andre mennesker.
Aleneboeren har en stor leilighet.
Mange aleneboere har problemer med ensomhet.
En aleneboer har mye tid for seg selv.
En aleneboer kan føle seg ensom.
Aleneboeren hadde ingen å snakke med.
Mange aleneboere søker etter noen å dele livet med.
Aleneboerne hadde en egen gruppe på nettet.
Aleneboernes utgjør en stor del av befolkningen i byen.
Aleneboeren har en større frihet til å gjøre hva han eller hun ønsker.
Mange aleneboere velger å bo i sentrum av byen.
En aleneboer kan ha en mer ensom tilværelse.
