atskille
Betydning og eksempler
verb
Fjerne eller oppheve en forbindelse mellom personer eller ting.
- Myndighetene måtte atskille foreldrene fra barna.
verb
Være en grense eller fysisk hindring mellom to områder eller ting.
- En hekk atskiller hagen fra naboeiendommen.
verb
Skjelne mellom eller fastslå forskjellen på to eller flere ting.
- Det var vanskelig å atskille de to nesten identiske fargene.
verb
Være forskjellig fra noe eller noen; ha egenskaper som skiller en fra andre.
- Det nye rådhuset atskiller seg fra de andre bygningene i strøket.
Bøyning av atskille
- verb · infinitiv
- atskille
- verb · presens
- atskiller
- verb · infinitiv, passiv
- atskilles
- verb · presens, passiv
- atskilles
- verb · preteritum
- atskilte
- verb · perfektum partisipp
- atskilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- atskilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- atskilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- atskilte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- atskilte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- atskillende
- verb · imperativ
- atskill
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «atskille». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.