atskilt
Denne ordformen har flere mulige opphav: atskilt og atskille. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av atskilt
adjektiv
Separert fra hverandre eller behandlet hver for seg.
- De atskilte gruppene fikk hvert sitt rom.
adjektiv
På en måte som gjør at noe ikke er sammen med eller blandet med noe annet.
- Etter skilsmissen levde de atskilt.
Bøyning av atskilt
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- atskilt
- positiv, flertall
- atskilte
- positiv, bestemt, entall
- atskilte
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- atskilt
atskilt er en bøyningsform av atskille.
Betydninger av atskille
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Fjerne eller oppheve en forbindelse mellom personer eller ting.
- Myndighetene måtte atskille foreldrene fra barna.
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Være en grense eller fysisk hindring mellom to områder eller ting.
- En hekk atskiller hagen fra naboeiendommen.
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Skjelne mellom eller fastslå forskjellen på to eller flere ting.
- Det var vanskelig å atskille de to nesten identiske fargene.
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Være forskjellig fra noe eller noen; ha egenskaper som skiller en fra andre.
- Det nye rådhuset atskiller seg fra de andre bygningene i strøket.
Bøyning av atskille
- verb · infinitiv
- atskille
- verb · presens
- atskiller
- verb · infinitiv, passiv
- atskilles
- verb · presens, passiv
- atskilles
- verb · preteritum
- atskilte
- verb · perfektum partisipp
- atskilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- atskilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- atskilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- atskilte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- atskilte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- atskillende
- verb · imperativ
- atskill
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «atskilt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.