Ordliste > b > begeistring
begeistringene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Begeistringene var åpenbare da bandet tok scenen.
Begeistringene deres var alltid like sterke.
Substantiv
Grunnform: begeistring
- begeistring (ubestemt entall)
- begeistringa (bestemt entall)
- begeistringen (bestemt entall)
- begeistringer (ubestemt flertall)
- begeistringene (bestemt flertall)
- Begeistring er en følelse av entusiasme og beundring for noe eller noen. Det kan være en person, en aktivitet, en hobby eller en interesse som vekker denne følelsen.
Begeistringene var åpenbare da bandet tok scenen.
Begeistringen var intens da hun mottok prisen.
Det var mange begeistringer under festivalen.
En begeistring av entusiasme fylte rommet.
Begeistringa hennes var smittende.
Det var mange begeistringer i luften under festivalen.
Hun følte en stor begeistring da hun hørte nyheten.
Hun følte en stor begeistring for musikken.
Begeistringen hennes for musikken var tydelig.
De hadde mange begeistringer i løpet av året.
Begeistringene deres var alltid like sterke.
