Behørighet refererer til en persons rett eller kvalifikasjon til å utføre en bestemt oppgave eller å inneha en bestemt stilling. Dette kan være basert på utdanning, erfaring eller andre kvalifikasjoner.

Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun har behørighet til å undervise i norsk.
Substantiv
Grunnform: behørighet
Hun har behørighet til å undervise i norsk.
Behørigheten hennes er god nok.
De har flere behørigheter innenfor ulike fag.
Behørighetene deres er veldig gode.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «behørighet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















