Ubehørighet betyr manglende behørighet eller kompetanse, eller at noen opptrer på en måte som ikke er i samsvar med normer eller forventninger.

Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun ble anklaget for ubehørighet.
Substantiv
Grunnform: ubehørighet
Hun ble anklaget for ubehørighet.
Ubehørigheten hennes ble avslørt.
Det var flere tilfeller av ubehørigheter.
Ubehørighetene ble undersøkt.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ubehørighet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















