beiter

Denne ordformen har flere mulige opphav: beit og beite. Betydningen avhenger av sammenhengen.

beiter er en bøyningsform av beit.

Betydninger av beit

substantiv · flertall, ubestemt
Bot som betales i kortspill når en spiller taper eller spiller ukorrekt.
- Spilleren måtte betale beit etter det ukorrekte trekket.

beiter er en bøyningsform av beite.

verb · presens
Ete gress eller andre planter mens de fortsatt vokser.
- Kua beiter på enga mens kalven står ved gjerdet.
verb · presens
La husdyr ete gress eller andre planter mens de fortsatt vokser.
- Bonden beiter ungdyra på jordet bak låven.
verb · presens
Bruke et område til at husdyr eter gress eller andre planter mens de vokser.
- De beiter enga hver sommer.
substantiv · flertall, ubestemt
Lokkemat som brukes for å få fisk til å bite på en krok.
- Hun festet beite på kroken før hun kastet snøret ut.
substantiv · flertall, ubestemt
Det at dyr eter gress eller andre planter mens de vokser.
- Det saftige fjellgresset gir godt beite for sauene.
substantiv · flertall, ubestemt
Gressmark der dyr kan beite, det vil si ete gress og andre planter mens de vokser.
- De slapp kuene ut på beite etter at gjerdet var reparert.
substantiv · flertall, ubestemt
Område som kan utnyttes for å få tak i eller hente ut noe, ofte i overført betydning.
- Det nye nettstedet ble et fristende beite for reklamefolk.
substantiv · flertall, ubestemt
Forspann som består av to hester.
- Kusken kjørte vogna med et beite foran.
substantiv · flertall, ubestemt
Gruppe eller lag, særlig en samling personer som opptrer eller konkurrerer sammen.
- Festivalen hadde et sterkt beite av gjesteartister.

verb · infinitiv: beite
verb · presens: beiter
verb · infinitiv, passiv: beites
verb · presens, passiv: beites
verb · preteritum: beita / beitet
verb · perfektum partisipp: beita / beitet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: beita / beitet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: beita / beitet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: beita / beitete / beitede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: beita / beitete / beitede
verb · adjektiv, presens partisipp: beitende
verb · imperativ: beit
entall, ubestemt: beite
entall, bestemt: beiten / beita / beitet
flertall, ubestemt: beiter
flertall, bestemt: beitene / beita

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «beiter». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.