beitet

beitet er en bøyningsform av beite.

Betydning og eksempler

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Ete gress eller andre planter mens de fortsatt vokser.

   • Kua beiter på enga mens kalven står ved gjerdet.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   La husdyr ete gress eller andre planter mens de fortsatt vokser.

   • Bonden beiter ungdyra på jordet bak låven.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Bruke et område til at husdyr eter gress eller andre planter mens de vokser.

   • De beiter enga hver sommer.

4. substantiv · entall, bestemt

   Det at dyr eter gress eller andre planter mens de vokser.

   • Det saftige fjellgresset gir godt beite for sauene.

5. substantiv · entall, bestemt

   Gressmark der dyr kan beite, det vil si ete gress og andre planter mens de vokser.

   • De slapp kuene ut på beite etter at gjerdet var reparert.

6. substantiv · entall, bestemt

   Område som kan utnyttes for å få tak i eller hente ut noe, ofte i overført betydning.

   • Det nye nettstedet ble et fristende beite for reklamefolk.

7. substantiv · entall, bestemt

   Forspann som består av to hester.

   • Kusken kjørte vogna med et beite foran.

8. substantiv · entall, bestemt

   Gruppe eller lag, særlig en samling personer som opptrer eller konkurrerer sammen.

   • Festivalen hadde et sterkt beite av gjesteartister.

Bøyning av beite

verb · infinitiv

beite

verb · presens

beiter

verb · infinitiv, passiv

beites

verb · presens, passiv

beites

verb · preteritum

beita / beitet

verb · perfektum partisipp

beita / beitet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

beita / beitet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

beita / beitet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

beita / beitete / beitede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

beita / beitete / beitede

verb · adjektiv, presens partisipp

beitende

verb · imperativ

beit

entall, ubestemt

beite

entall, bestemt

beitet

flertall, ubestemt

beiter

flertall, bestemt

beita / beitene

Oppdatert 2026-10-10.