bekjennes
bekjennes er en bøyningsform av bekjenne.
Betydning og eksempler
verb · infinitiv, passiv / presens, passiv
å erklære eller gi uttrykk for at man har en bestemt tro
- Hun bekjente troen sin da hun ble spurt om livssynet sitt.
verb · infinitiv, passiv / presens, passiv
å erklære at man selv har skyld i noe, eller å innrømme en feil eller et lovbrudd
- Etter lang nøling bekjente han at han hadde tatt pengene.
verb · infinitiv, passiv / presens, passiv
i kortspill: å spille et kort i den fargen som ble spilt ut
- Da hjerter ble spilt ut, måtte hun bekjenne med et hjerterkort.
Bøyning av bekjenne
- verb · infinitiv
- bekjenne
- verb · presens
- bekjenner
- verb · infinitiv, passiv
- bekjennes
- verb · presens, passiv
- bekjennes
- verb · preteritum
- bekjente
- verb · perfektum partisipp
- bekjent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- bekjent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- bekjent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- bekjente
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- bekjente
- verb · adjektiv, presens partisipp
- bekjennende
- verb · imperativ
- bekjenn
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bekjennes». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.