bekjent

Denne ordformen har flere mulige opphav: bekjent og bekjenne. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av bekjent

adjektiv
Som en kjenner til eller vet om.
- Etter å ha lest artikkelen var hun bekjent med de viktigste argumentene.
adjektiv
En person som en kjenner, men som ikke nødvendigvis er en nær venn.
- På festen traff hun en bekjent fra studietiden.

bekjent er en bøyningsform av bekjenne.

verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
å erklære eller gi uttrykk for at man har en bestemt tro
- Hun bekjente troen sin da hun ble spurt om livssynet sitt.
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
å erklære at man selv har skyld i noe, eller å innrømme en feil eller et lovbrudd
- Etter lang nøling bekjente han at han hadde tatt pengene.
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
i kortspill: å spille et kort i den fargen som ble spilt ut
- Da hjerter ble spilt ut, måtte hun bekjenne med et hjerterkort.

verb · infinitiv: bekjenne
verb · presens: bekjenner
verb · infinitiv, passiv: bekjennes
verb · presens, passiv: bekjennes
verb · preteritum: bekjente
verb · perfektum partisipp: bekjent
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: bekjent
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: bekjent
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: bekjente
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: bekjente
verb · adjektiv, presens partisipp: bekjennende
verb · imperativ: bekjenn

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bekjent». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.