
Substantiv i ubestemt form, flertall.
De har fått flere beordringsfullmakter.
Det finnes flere beordringsfullmakter i saken.
De har flere beordringsfullmakter som gir dem rett til å beordre andre.
Substantiv
Grunnform: beordringsfullmakt
Hun har fått beordringsfullmakt i organisasjonen.
Beordringsfullmakten hennes er begrenset.
De har fått flere beordringsfullmakter.
Beordringsfullmaktene deres er viktige.
Beordringsfullmaktene ble utstedt av myndighetene.
Beordringsfullmakten ble utstedt av myndighetene.
Det finnes flere beordringsfullmakter i saken.
En beordringsfullmakt ble utstedt av myndighetene.
Hun har en beordringsfullmakt som gir henne rett til å beordre andre.
Beordringsfullmakta hennes er gyldig i ett år.
De har flere beordringsfullmakter som gir dem rett til å beordre andre.
Beordringsfullmaktene deres er gyldige i ett år.

















