blås

Denne ordformen har flere mulige opphav: blås og blåse. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av blås

1. substantiv

   Et drag av sigarett, pipe eller lignende, eller røyken fra et slikt drag.

   • Han tok seg en blås på verandaen.

Bøyning av blås

entall, ubestemt

blås

entall, bestemt

blåsen

flertall, ubestemt

blåser

flertall, bestemt

blåsene

blås er en bøyningsform av blåse.

Betydninger av blåse

1. verb · imperativ

   Om luft: bevege seg i en strøm.

   • Det blåser friskt fra havet i dag.

2. verb · imperativ

   Om vind: få noe til å velte eller bli ført gjennom lufta.

   • Et kraftig vindkast blåste sykkelen over ende.

3. verb · imperativ

   Bli ført av vinden eller en annen luftstrøm.

   • Løvet blåste bort fra gårdsplassen.

4. verb · imperativ

   Puste luft ut gjennom munnen eller neseborene, eller fnyse; også brukt overført om å avvise noe.

   • Hesten blåste ut gjennom neseborene da den stanset.

5. verb · imperativ

   Lage toner eller lydsignaler ved å blåse luft i et musikkinstrument eller en annen innretning.

   • Hun blåste i fløyta for å samle gruppen.

6. verb · imperativ

   Lage noe ved å forme en flytende masse med en luftstrøm.

   • Barna blåste såpebobler ut i sola.

7. verb · imperativ

   Sende ut en luftstrøm ved hjelp av et redskap eller en annen innretning.

   • Hun blåste håret tørt med føneren.

Bøyning av blåse

verb · infinitiv

blåse

verb · presens

blåser

verb · infinitiv, passiv

blåses

verb · presens, passiv

blåses

verb · preteritum

blåste

verb · perfektum partisipp

blåst

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

blåst

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

blåst

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

blåste

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

blåste

verb · adjektiv, presens partisipp

blåsende

verb · imperativ

blås

Oppdatert 2026-10-10.