blåser

Denne ordformen har flere mulige opphav: blåser og blås og blåse. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av blåser

substantiv
Musiker som spiller et blåseinstrument, i motsetning til en stryker.
- Blåserne spilte sammen med strykerne i orkesteret.

blåser er en bøyningsform av blås.

substantiv · flertall, ubestemt
Et drag av sigarett, pipe eller lignende, eller røyken fra et slikt drag.
- Han tok seg en blås på verandaen.

blåser er en bøyningsform av blåse.

verb · presens
Om luft: bevege seg i en strøm.
- Det blåser friskt fra havet i dag.
verb · presens
Om vind: få noe til å velte eller bli ført gjennom lufta.
- Et kraftig vindkast blåste sykkelen over ende.
verb · presens
Bli ført av vinden eller en annen luftstrøm.
- Løvet blåste bort fra gårdsplassen.
verb · presens
Puste luft ut gjennom munnen eller neseborene, eller fnyse; også brukt overført om å avvise noe.
- Hesten blåste ut gjennom neseborene da den stanset.
verb · presens
Lage toner eller lydsignaler ved å blåse luft i et musikkinstrument eller en annen innretning.
- Hun blåste i fløyta for å samle gruppen.
verb · presens
Lage noe ved å forme en flytende masse med en luftstrøm.
- Barna blåste såpebobler ut i sola.
verb · presens
Sende ut en luftstrøm ved hjelp av et redskap eller en annen innretning.
- Hun blåste håret tørt med føneren.
substantiv · flertall, ubestemt
Luftfylt kule festet øverst på et fiskegarn, som hindrer garnet i å synke og gjør det lett å se.
- Blåsa holdt fiskegarnet flytende nær overflaten.
substantiv · flertall, ubestemt
Bøye av plast eller lignende som brukes til fortøyning.
- Båten lå fortøyd til blåsa.
substantiv · flertall, ubestemt
Fløyte, en innretning en blåser i for å lage lyd eller signal.
- Hun hørte blåsa fra fabrikken.

verb · infinitiv: blåse
verb · presens: blåser
verb · infinitiv, passiv: blåses
verb · presens, passiv: blåses
verb · preteritum: blåste
verb · perfektum partisipp: blåst
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: blåst
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: blåst
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: blåste
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: blåste
verb · adjektiv, presens partisipp: blåsende
verb · imperativ: blås
entall, ubestemt: blåse
entall, bestemt: blåsen / blåsa
flertall, ubestemt: blåser
flertall, bestemt: blåsene

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «blåser». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.