blåse

Betydning og eksempler

1. verb

   Om luft: bevege seg i en strøm.

   • Det blåser friskt fra havet i dag.

2. verb

   Om vind: få noe til å velte eller bli ført gjennom lufta.

   • Et kraftig vindkast blåste sykkelen over ende.

3. verb

   Bli ført av vinden eller en annen luftstrøm.

   • Løvet blåste bort fra gårdsplassen.

4. verb

   Puste luft ut gjennom munnen eller neseborene, eller fnyse; også brukt overført om å avvise noe.

   • Hesten blåste ut gjennom neseborene da den stanset.

5. verb

   Lage toner eller lydsignaler ved å blåse luft i et musikkinstrument eller en annen innretning.

   • Hun blåste i fløyta for å samle gruppen.

6. verb

   Lage noe ved å forme en flytende masse med en luftstrøm.

   • Barna blåste såpebobler ut i sola.

7. verb

   Sende ut en luftstrøm ved hjelp av et redskap eller en annen innretning.

   • Hun blåste håret tørt med føneren.

8. substantiv

   Luftfylt kule festet øverst på et fiskegarn, som hindrer garnet i å synke og gjør det lett å se.

   • Blåsa holdt fiskegarnet flytende nær overflaten.

9. substantiv

   Bøye av plast eller lignende som brukes til fortøyning.

   • Båten lå fortøyd til blåsa.

10. substantiv

    Fløyte, en innretning en blåser i for å lage lyd eller signal.

    • Hun hørte blåsa fra fabrikken.

Bøyning av blåse

verb · infinitiv

blåse

verb · presens

blåser

verb · infinitiv, passiv

blåses

verb · presens, passiv

blåses

verb · preteritum

blåste

verb · perfektum partisipp

blåst

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

blåst

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

blåst

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

blåste

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

blåste

verb · adjektiv, presens partisipp

blåsende

verb · imperativ

blås

entall, ubestemt

blåse

entall, bestemt

blåsen / blåsa

flertall, ubestemt

blåser

flertall, bestemt

blåsene

Oppdatert 2026-10-10.