Blåsepipe er en tradisjonell norsk instrument som består av et rør med hull i og en munnstykke i ene enden. Instrumentet har en karakteristisk lyd og har vært brukt i mange år i norsk folkemusikk.

Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun tok frem en blåsepipe og begynte å spille.
Substantiv
Grunnform: blåsepip
Hun tok frem en blåsepipe og begynte å spille.
Blåsepipen hennes lå på bordet.
De hadde mange blåsepiper i samlingen sin.
Blåsepipene ble lagt vekk etter konserten.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «blåsepipe». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.
















