Ordliste > b > blind
blind
Grunnform av adjektiv.
Han er blind på det ene øyet.
Adverb
Grunnform: blind
- blinding (ubestemt entall)
- blindt (intetkjønn), blind (hankjønn og hunkjønn) (ubestemt entall)
- den blinde (bestemt entall)
- blindingen (bestemt entall)
- blinde (ubestemt flertall)
- blinder (ubestemt flertall)
- blindinger (ubestemt flertall)
- de blinde (bestemt flertall)
- blindene (bestemt flertall)
- blindingene (bestemt flertall)
- blind (positiv)
- blindere (komparativ)
- blindest (superlativ)
- blindt (adverbform)
- Blindt eller usynlig, som ikke kan sees, eller som ikke kan oppdages.
Han er blind på det ene øyet.
Hun er blinder enn broren sin.
Han er den blindeste i familien.
De blinde får hjelp av nye teknologier.
Den blinde mannen brukte en hvit stokk.
Blinde mennesker kan bruke andre sanser for å navigere.
En blind person kan være svært selvstendig.
Lys og skygge kan forårsake blindinger.
Blindingene gjorde det vanskelig å se.
En blinding kan være farlig.
Blindingen var midlertidig.
De blindene har rett til å delta i samfunnet.
Den blinde mannen hadde en hvit stav.
Mange blinder har problemer med å finne seg rundt i nye omgivelser.
En blind person kan bruke en hvit stav til å navigere.
