blind
Denne ordformen har flere mulige opphav: blind og blinde. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av blind
adjektiv
Som helt eller delvis mangler synsevne.
- Etter sykdommen ble han blind på det ene øyet.
adjektiv
Som mangler forståelse for noe, eller som handler uten å tenke kritisk; brukt som adverb betyr «blindt» at noen handler slik.
- Hun kastet seg blindt inn i striden uten å vurdere følgene.
adjektiv
Skjult eller usynlig.
- Båten traff et blindt skjær som ikke var synlig fra overflaten.
Bøyning av blind
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- blind
- positiv, flertall
- blinde
- positiv, bestemt, entall
- blinde
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- blindt
- Ordform
- blindere
- ubestemt
- blindest
- bestemt
- blindeste
blind er en bøyningsform av blinde.
Betydninger av blinde
verb · imperativ
Gjøre noen blind, slik at personen mister synet.
- I fortellingen ble kongen blindet av fiendene sine.
verb · imperativ
Midlertidig svekke synet ved å utsette noen for sterkt lys.
- Det sterke lyset blindet henne et øyeblikk.
Bøyning av blinde
- verb · infinitiv
- blinde
- verb · presens
- blinder
- verb · infinitiv, passiv
- blindes
- verb · presens, passiv
- blindes
- verb · preteritum
- blinda / blindet
- verb · perfektum partisipp
- blinda / blindet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- blinda / blindet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- blinda / blindet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- blinda / blindete / blindede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- blinda / blindete / blindede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- blindende
- verb · imperativ
- blind
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «blind». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.