blindende
blindende er en bøyningsform av blinde.
Betydning og eksempler
verb · adjektiv, presens partisipp
Gjøre noen blind, slik at personen mister synet.
- I fortellingen ble kongen blindet av fiendene sine.
verb · adjektiv, presens partisipp
Midlertidig svekke synet ved å utsette noen for sterkt lys.
- Det sterke lyset blindet henne et øyeblikk.
Bøyning av blinde
- verb · infinitiv
- blinde
- verb · presens
- blinder
- verb · infinitiv, passiv
- blindes
- verb · presens, passiv
- blindes
- verb · preteritum
- blinda / blindet
- verb · perfektum partisipp
- blinda / blindet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- blinda / blindet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- blinda / blindet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- blinda / blindete / blindede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- blinda / blindete / blindede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- blindende
- verb · imperativ
- blind
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «blindende». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.