blinde

Denne ordformen har flere mulige opphav: blinde og blind. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av blinde

1. verb

   Gjøre noen blind, slik at personen mister synet.

   • I fortellingen ble kongen blindet av fiendene sine.

2. verb

   Midlertidig svekke synet ved å utsette noen for sterkt lys.

   • Det sterke lyset blindet henne et øyeblikk.

Bøyning av blinde

verb · infinitiv

blinde

verb · presens

blinder

verb · infinitiv, passiv

blindes

verb · presens, passiv

blindes

verb · preteritum

blinda / blindet

verb · perfektum partisipp

blinda / blindet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

blinda / blindet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

blinda / blindet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

blinda / blindete / blindede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

blinda / blindete / blindede

verb · adjektiv, presens partisipp

blindende

verb · imperativ

blind

blinde er en bøyningsform av blind.

Betydninger av blind

1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Som helt eller delvis mangler synsevne.

   • Etter sykdommen ble han blind på det ene øyet.

2. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Som mangler forståelse for noe, eller som handler uten å tenke kritisk; brukt som adverb betyr «blindt» at noen handler slik.

   • Hun kastet seg blindt inn i striden uten å vurdere følgene.

3. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Skjult eller usynlig.

   • Båten traff et blindt skjær som ikke var synlig fra overflaten.

Bøyning av blind

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

blind

positiv, flertall

blinde

positiv, bestemt, entall

blinde

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

blindt

Ordform

blindere

ubestemt

blindest

bestemt

blindeste

Oppdatert 2026-10-10.