blink

Denne ordformen har flere mulige opphav: blink og blinke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av blink

substantiv
Merke det siktes eller skytes mot, særlig den runde flekken midt på en skyteskive.
- Hun traff blinken midt i skyteskiva.
substantiv
Merke på et tre som viser at det er blinket, det vil si merket for felling.
- Skogbrukeren viste oss blinken på trestammen.
substantiv
Samling av trær som er merket for felling.
- Skogeieren la ut blinken for salg.
substantiv
Kortvarig lysglimt, eller et glimt i øyet som uttrykker en følelse eller egenskap.
- Et blink fra fyrtårnet lyste opp mørket.
substantiv
Et svært kort tidsrom, et øyeblikk.
- I et blink skjønte hun hva som hadde skjedd.

blink er en bøyningsform av blinke.

verb · imperativ
Merke trær som skal hogges, vanligvis ved å lage et synlig merke på stammen.
- Skogsarbeideren gikk gjennom skogen og blinket trærne som skulle hogges.
verb · imperativ
Lyse av og på i tydelige eller svakere glimt.
- Stjernene blinket svakt på den mørke himmelen.
verb · imperativ
Lukke og åpne øynene raskt.
- Hun blinket flere ganger da støvet kom inn i øynene.

verb · infinitiv: blinke
verb · presens: blinker
verb · infinitiv, passiv: blinkes
verb · presens, passiv: blinkes
verb · preteritum: blinka / blinket
verb · perfektum partisipp: blinka / blinket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: blinka / blinket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: blinka / blinket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: blinka / blinkete / blinkede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: blinka / blinkete / blinkede
verb · adjektiv, presens partisipp: blinkende
verb · imperativ: blink

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «blink». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.