blinke
Betydning og eksempler
verb
Merke trær som skal hogges, vanligvis ved å lage et synlig merke på stammen.
- Skogsarbeideren gikk gjennom skogen og blinket trærne som skulle hogges.
verb
Lyse av og på i tydelige eller svakere glimt.
- Stjernene blinket svakt på den mørke himmelen.
verb
Lukke og åpne øynene raskt.
- Hun blinket flere ganger da støvet kom inn i øynene.
Bøyning av blinke
- verb · infinitiv
- blinke
- verb · presens
- blinker
- verb · infinitiv, passiv
- blinkes
- verb · presens, passiv
- blinkes
- verb · preteritum
- blinka / blinket
- verb · perfektum partisipp
- blinka / blinket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- blinka / blinket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- blinka / blinket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- blinka / blinkete / blinkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- blinka / blinkete / blinkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- blinkende
- verb · imperativ
- blink
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «blinke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.