blinker

Denne ordformen har flere mulige opphav: blink og blinke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

blinker er en bøyningsform av blink.

Betydninger av blink

1. substantiv · flertall, ubestemt

   Merke det siktes eller skytes mot, særlig den runde flekken midt på en skyteskive.

   • Hun traff blinken midt i skyteskiva.

2. substantiv · flertall, ubestemt

   Merke på et tre som viser at det er blinket, det vil si merket for felling.

   • Skogbrukeren viste oss blinken på trestammen.

3. substantiv · flertall, ubestemt

   Samling av trær som er merket for felling.

   • Skogeieren la ut blinken for salg.

Bøyning av blink

entall, ubestemt

blink

entall, bestemt

blinken

flertall, ubestemt

blinker

flertall, bestemt

blinkene

blinker er en bøyningsform av blinke.

Betydninger av blinke

1. verb · presens

   Merke trær som skal hogges, vanligvis ved å lage et synlig merke på stammen.

   • Skogsarbeideren gikk gjennom skogen og blinket trærne som skulle hogges.

2. verb · presens

   Lyse av og på i tydelige eller svakere glimt.

   • Stjernene blinket svakt på den mørke himmelen.

3. verb · presens

   Lukke og åpne øynene raskt.

   • Hun blinket flere ganger da støvet kom inn i øynene.

Bøyning av blinke

verb · infinitiv

blinke

verb · presens

blinker

verb · infinitiv, passiv

blinkes

verb · presens, passiv

blinkes

verb · preteritum

blinka / blinket

verb · perfektum partisipp

blinka / blinket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

blinka / blinket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

blinka / blinket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

blinka / blinkete / blinkede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

blinka / blinkete / blinkede

verb · adjektiv, presens partisipp

blinkende

verb · imperativ

blink

Oppdatert 2026-10-10.