blokke
Betydning og eksempler
verb
Utvide noe ved å sette det på en blokk.
- Skomakeren blokket skoene for å få dem til å sitte bedre.
verb
Utvide en forsnevret åre eller annen forsnevring i kroppen.
- Legene blokket den trange blodåren.
verb
Hindre et slag eller kast fra motparten i kampsport, håndball eller volleyball.
- Spilleren blokket skuddet før det nådde målet.
Bøyning av blokke
- verb · infinitiv
- blokke
- verb · presens
- blokker
- verb · infinitiv, passiv
- blokkes
- verb · presens, passiv
- blokkes
- verb · preteritum
- blokka / blokket
- verb · perfektum partisipp
- blokka / blokket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- blokka / blokket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- blokka / blokket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- blokka / blokkete / blokkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- blokka / blokkete / blokkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- blokkende
- verb · imperativ
- blokk
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «blokke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.