Ordliste > b > blokk
blokket
Substantiv i bestemt form, entall.
Blokken sto på bordet.
Blokket ble brukt til å stenge av området.
Blokken er stor og hvit.
Blokken er stor.
Substantiv
Grunnform: blokk
- blokk (ubestemt entall)
- blokket (bestemt entall)
- blokken (bestemt entall)
- blokker (ubestemt flertall)
- blokkene (bestemt flertall)
- blokkerer (presens)
- blokkerte (preteritum)
- har blokkert (perfektum)
- blokkere (infinitiv)
- Blokking er en type byggekloss som brukes til å bygge og konstruere forskjellige strukturer. Det kan være en enkelt blokk eller en samling av flere blokker som brukes sammen.
Jeg prøver å blokkere lyden.
Jeg blokkerte lyden i går.
Jeg har blokkert lyden hele dagen.
Jeg blokkerer lyden nå.
Hun stablet blokkene på hverandre.
Blokken sto på bordet.
Barnet lekte med flere blokker.
En blokk lå på gulvet.
Blokkene ble lagt i veien for å stoppe trafikken.
Blokket ble brukt til å stenge av området.
Det ble lagt ut flere blokker for å begrense tilgangen.
En blokk ble brukt til å blokkere veien.
Blokkene er store og hvite.
Blokken er stor og hvit.
Det er mange blokker i byen.
En blokk er en stor bygning.
En blokk ligger på bordet.
Blokken er stor.
Det er mange blokker i rommet.
Blokkene er fargerike.
