blokker

Denne ordformen har flere mulige opphav: blokk og blokke og blokkere. Betydningen avhenger av sammenhengen.

blokker er en bøyningsform av blokk.

Betydninger av blokk

substantiv · flertall, ubestemt
Et stort, ofte firkantet stykke av stein, betong, tre eller lignende.
- Arbeiderne løftet en tung blokk av granitt på plass.
substantiv · flertall, ubestemt
En stabbe som tidligere ble brukt ved halshogging.
- I romanen lå øksen ved blokka som var brukt til halshogging.
substantiv · flertall, ubestemt
En bygning med flere etasjer og mange leiligheter.
- Hun bor i en blokk med mange leiligheter.
substantiv · flertall, ubestemt
Et avgrenset område som er målt ut for boring etter olje og gass.
- Selskapet søkte om tillatelse til å bore i en blokk på sokkelen.
substantiv · flertall, ubestemt
Et redskap som fottøy, hatter eller lignende formes over.
- Skomakeren trakk læret stramt over en blokk for å forme skoen.
substantiv · flertall, ubestemt
En heisemekanisme med et blokkhus som inneholder én eller flere trinser, og en krok eller ring til feste.
- De festet kroken på blokka til lasten før de begynte å heise.
substantiv · flertall, ubestemt
Ark som er heftet sammen slik at de lett kan rives av ett om gangen.
- Hun rev et ark av blokka og skrev ned handlelista.
substantiv · flertall, ubestemt
En sammenslutning av grupper, partier eller stater med felles interesser eller formål.
- Partiene dannet en blokk for å samarbeide om saken.
substantiv · flertall, ubestemt
En ensartet eller sammenhørende enhet.
- TV-kanalen la reklameinnslagene i blokker mellom programmene.

blokker er en bøyningsform av blokke.

verb · presens
Utvide noe ved å sette det på en blokk.
- Skomakeren blokket skoene for å få dem til å sitte bedre.
verb · presens
Utvide en forsnevret åre eller annen forsnevring i kroppen.
- Legene blokket den trange blodåren.
verb · presens
Hindre et slag eller kast fra motparten i kampsport, håndball eller volleyball.
- Spilleren blokket skuddet før det nådde målet.

verb · infinitiv: blokke
verb · presens: blokker
verb · infinitiv, passiv: blokkes
verb · presens, passiv: blokkes
verb · preteritum: blokka / blokket
verb · perfektum partisipp: blokka / blokket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: blokka / blokket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: blokka / blokket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: blokka / blokkete / blokkede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: blokka / blokkete / blokkede
verb · adjektiv, presens partisipp: blokkende
verb · imperativ: blokk

blokker er en bøyningsform av blokkere.

verb · imperativ
Sperre eller hindre passasje, tilgang eller fri sikt.
- Et ras blokkerte veien, så bilene måtte snu.
verb · imperativ
Gjennomføre en blokade ved å sperre av en fiendtlig havn eller kyst.
- Krigsskip blokkerte havnen for å hindre skip i å komme inn.
verb · imperativ
Gjennomføre en blokade for å hindre en arbeidsgiver i å få arbeidskraft.
- Fagorganisasjonen blokkerte stillingen for å hindre arbeidsgiveren i å ansette noen.

verb · infinitiv: blokkere
verb · presens: blokkerer
verb · infinitiv, passiv: blokkeres
verb · presens, passiv: blokkeres
verb · preteritum: blokkerte
verb · perfektum partisipp: blokkert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: blokkert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: blokkert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: blokkerte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: blokkerte
verb · adjektiv, presens partisipp: blokkerende
verb · imperativ: blokker

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «blokker». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.