brøyt

Denne ordformen har flere mulige opphav: brøyt og bryte og brøyte. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av brøyt

substantiv
I håndball: det å trenge seg forbi en motspiller som står i forsvar.
- Spilleren ble avblåst for brøyt da hun presset seg forbi forsvareren.

brøyt er en bøyningsform av bryte.

verb · preteritum
Få noe til å briste ved å bøye eller trykke på det, eller rive eller slite det løs.
- Hun brøt en bit av brødet.
verb · preteritum
Ta ut eller bearbeide råstoff, eller dyrke og bearbeide jord.
- Arbeiderne brøt malm fra fjellet.
verb · preteritum
Om sjø eller bølger: komme inn mot land eller over skjær som brenninger.
- Bølgene brøt mot land i den sterke vinden.
verb · preteritum
Dempe eller svekke kraften i noe.
- Moloen bryter bølgene før de når havna.
verb · preteritum
Drive med bryting som idrett.
- Hun begynte å bryte på klubbens treninger.
verb · preteritum
Endre retningen på lys eller en annen stråle slik at den avviker fra den opprinnelige retningen.
- Linsen bryter lysstrålene før de treffer øyet.
verb · preteritum
Få noe til å stanse eller ta slutt.
- Han brøt tausheten med et spørsmål.
verb · preteritum
La være å oppfylle eller følge en regel, avtale eller forpliktelse.
- Hun brøt løftet om å komme tidlig.
verb · preteritum
Finne meningen eller løsningen på noe som er vanskelig å tyde.
- Gruppen klarte å bryte koden etter flere forsøk.

verb · infinitiv: bryte
verb · presens: bryter
verb · infinitiv, passiv: brytes
verb · presens, passiv: brytes
verb · preteritum: brøt / brøyt
verb · perfektum partisipp: brutt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: brutt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: brutt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: brutte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: brutte
verb · adjektiv, presens partisipp: brytende
verb · imperativ: bryt

brøyt er en bøyningsform av brøyte.

verb · imperativ
Rydde en vei for snø ved å kjøre snøplog.
- Mannskapet brøytet veien etter snøfallet.

verb · infinitiv: brøyte
verb · presens: brøyter
verb · infinitiv, passiv: brøytes
verb · presens, passiv: brøytes
verb · preteritum: brøyta / brøytet
verb · perfektum partisipp: brøyta / brøytet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: brøyta / brøytet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: brøyta / brøytet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: brøyta / brøytete / brøytede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: brøyta / brøytete / brøytede
verb · adjektiv, presens partisipp: brøytende
verb · imperativ: brøyt

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «brøyt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.