bryter

Denne ordformen har flere mulige opphav: bryter og bryte. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av bryter

1. substantiv

   Person som driver med bryting.

   • Bryteren trente på grepene sine før neste kamp.

2. substantiv

   Person som bryter en avtale, regel eller lignende; brukes som etterledd i sammensatte ord.

   • Klubben utestengte lovbryteren etter at han brøt reglene.

3. substantiv

   Mekanisme som brukes til å slå noe av og på, særlig elektrisk strøm; brukes som etterledd i sammensatte ord.

   • Hun slo på strømbryteren for å få lys i rommet.

4. substantiv

   Innretning som bryter eller stanser noe; brukes som etterledd i sammensatte ord.

   • Bølgebryteren dempet bølgene før de nådde stranden.

Bøyning av bryter

entall, ubestemt

bryter

entall, bestemt

bryteren

flertall, ubestemt

brytere

flertall, bestemt

bryterne

bryter er en bøyningsform av bryte.

Betydninger av bryte

1. verb · presens

   Få noe til å briste ved å bøye eller trykke på det, eller rive eller slite det løs.

   • Hun brøt en bit av brødet.

2. verb · presens

   Ta ut eller bearbeide råstoff, eller dyrke og bearbeide jord.

   • Arbeiderne brøt malm fra fjellet.

3. verb · presens

   Om sjø eller bølger: komme inn mot land eller over skjær som brenninger.

   • Bølgene brøt mot land i den sterke vinden.

4. verb · presens

   Dempe eller svekke kraften i noe.

   • Moloen bryter bølgene før de når havna.

5. verb · presens

   Drive med bryting som idrett.

   • Hun begynte å bryte på klubbens treninger.

6. verb · presens

   Endre retningen på lys eller en annen stråle slik at den avviker fra den opprinnelige retningen.

   • Linsen bryter lysstrålene før de treffer øyet.

7. verb · presens

   Få noe til å stanse eller ta slutt.

   • Han brøt tausheten med et spørsmål.

8. verb · presens

   La være å oppfylle eller følge en regel, avtale eller forpliktelse.

   • Hun brøt løftet om å komme tidlig.

9. verb · presens

   Finne meningen eller løsningen på noe som er vanskelig å tyde.

   • Gruppen klarte å bryte koden etter flere forsøk.

Bøyning av bryte

verb · infinitiv

bryte

verb · presens

bryter

verb · infinitiv, passiv

brytes

verb · presens, passiv

brytes

verb · preteritum

brøt / brøyt

verb · perfektum partisipp

brutt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

brutt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

brutt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

brutte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

brutte

verb · adjektiv, presens partisipp

brytende

verb · imperativ

bryt

Oppdatert 2026-10-10.