brutte

brutte er en bøyningsform av bryte.

Betydning og eksempler

1. verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Få noe til å briste ved å bøye eller trykke på det, eller rive eller slite det løs.

   • Hun brøt en bit av brødet.

2. verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Ta ut eller bearbeide råstoff, eller dyrke og bearbeide jord.

   • Arbeiderne brøt malm fra fjellet.

3. verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Om sjø eller bølger: komme inn mot land eller over skjær som brenninger.

   • Bølgene brøt mot land i den sterke vinden.

4. verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Dempe eller svekke kraften i noe.

   • Moloen bryter bølgene før de når havna.

5. verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Drive med bryting som idrett.

   • Hun begynte å bryte på klubbens treninger.

6. verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Endre retningen på lys eller en annen stråle slik at den avviker fra den opprinnelige retningen.

   • Linsen bryter lysstrålene før de treffer øyet.

7. verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Få noe til å stanse eller ta slutt.

   • Han brøt tausheten med et spørsmål.

8. verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   La være å oppfylle eller følge en regel, avtale eller forpliktelse.

   • Hun brøt løftet om å komme tidlig.

9. verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Finne meningen eller løsningen på noe som er vanskelig å tyde.

   • Gruppen klarte å bryte koden etter flere forsøk.

Bøyning av bryte

verb · infinitiv

bryte

verb · presens

bryter

verb · infinitiv, passiv

brytes

verb · presens, passiv

brytes

verb · preteritum

brøt / brøyt

verb · perfektum partisipp

brutt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

brutt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

brutt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

brutte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

brutte

verb · adjektiv, presens partisipp

brytende

verb · imperativ

bryt

Oppdatert 2026-10-10.